Archive for the ‘Purikura’ Category

For meg er verden … en scene hvor enhver har fått sin rolle, og min er trist.

William Shakespeare

Da var dagen kommet, fort og brutalt. Min siste kveld i Tokyo.

Jeg har ikke ord som beskriver hvor trist dette er, jeg er blitt forelsket i en by langt borte fra mitt eget hjemland. Langt borte fra alt jeg kjenner som trygt, varmt og godt. I et land hvor språket, kulturen og menneskene er helt anderledes enn fra mitt eget. Jeg Ulricke er forelsket i Tokyo.

Jeg brukte min siste dag i Tokyo i Shinjuku og Roppongi. Mens jeg var i Shinjuku så var det noe festival greier eller noe lignende. Veiene var stengt av og det var mennekser som hadde kledd seg ut i japanske kostymer, splite på trommer, danset og sang. Det var kjempe koslig å få med seg, helt tilfeldig var det også at jeg var akkurat der da. Det var anderledes og spennede akkurat som resten av Japan. Jeg er strekt imponert hvordan de klarte å holde det gående i den solsteiken midt på dagen, jeg som bare stod i ro og så på følte at jeg ble grillet som en levende fisk, stakkers danserne som hoppet rundt, danset med trommene på magen.

Senere på kvelden møtte jeg Ryoya, vi hadde egentlig tenkt å spise italiensk mat, men bestemte oss heller for å gå for noe mer “tradisjonelt” siden det tross alt var min siste kveld i Tokyo. Vi gikk på en japansk pub/restaurant, hvor vi ble sittene i ganske mange timer. Siden det siste toget gikk rundt 24.00 og det første rundt 05 .00. Taxi var ute av bildet siden det ble alt for dyrt.

Det var min siste dag i Tokyo for denne gang, men jeg skal tilbake! Og det kommer til å bli knall!

Den som har en god venn, trenger intet speil.

Indiske ordtak

Dag nummer 5, møtte jeg Yumi. Hun er en jente jeg har snakket med på nettet i 1-2år, hun er noen år eldre enn meg, men kjempe grei. Engelsken hennes var faktisk ganske god, jeg ble meget imponert. Så vidt jeg fårstår jobber hun i et stort selskap, papir arbeid, men det kan jo være at hun bruker engelsken sin til en til og en annen på jobben? Eller så er hun bare flink (^^)

Jeg møtte henne i sentral Tokyo, og deretter gikk vi å så på keiserens sin hage og litt av hans palass. Vi fikk selvfølgelig ikke gå inn på selve palasset, men hagen hannes var helt nydlig med masse bonzai trær. Nok en gang tok jeg ikke bilder desverre.

Etter dette gikk vi til Harajuku og til den gaten jeg prøvde å finne dagen før uten å lykkes, den var jo rett ved der jeg gikk bare at jeg gikk i motsatt retning. Gaten heter Takeshita Dori, og er en veldig berømt gate. I dene gaten selger de blant annet lolita og andre stiltyper som folkene på Harajku bruker å stille seg ut i, gaten var helt over befolket. Hun sa alltid at det var mye folk i denne gaten, men spesielt i helgene og på nasjonale helligdager, som denne mandagen faktisk var. Vi var innom diverse butikker, men jeg følte ikke helt at jeg kunne bruke den tiden jeg ville til å se og eventuelt prøve klærene, jeg liker best å ha noen jeg kjenner veldig godt eller tusle for meg selv når jeg skal handle, da vet jeg at jeg kan ta den tiden jeg trenger. Jeg fikk hvertfall kjøpt en kjempe søt rosa kimono til Mia, den er dødssøt!

Jeg spiste min første japanske sjokoladekake, og den smakte helt likt som norsk sjokoladekake, bare sånn at det er sakt, haha~

Vi tok også mine første ordentlige purikura, og det var kjempe gøy! Det merkes at hun har gjort det en del ganger mer enn meg, for hun var litt av en raser på å pynte bildene etter at de var tatt. På den tiden jeg hadde ordnet ett bilde hadde hun pyntet ferdig 2-3stk.

Yumi er kjempe søt og en veldig hyggelig jente som er glad i Nord-Europa, hun hadde vært i Svergie og Danmark for ikke så veldig lenge siden. Hun syns våres kultur, hus og mennesker er flott og fasinerede, litt rart egentlig, hvor “tiltrukket” man kan bli av en helt annen kultur.

Her er bildet jeg tok selv av oss, ble litt anderledes enn purikuraene. Se hvor hvit jeg er i huden i forhold til henne! Ganske rart når man ser det så pass godt på et bilde, tenke ikke på det der og da~

Ut på ettermidagen/kvelden så reiste hun hjem og jeg møtte Ryoya for første gang etter han hadde snakket til meg på gaten. Vi var ute og spiste Yakiniku. Vi fikk masse forskjellig kjøtt/sjømat som vi hadde valgt selv og en grill på bordet og måtte grille maten selv, ganske anderledes. Å tilbedre maten selv på en restaurant, men det var stilig å oppleve det da! Selvom jeg ikke fant det altfor godt, ble litt tørt og kjedlig. Spisepinne ferdighetene mine hadde forbedret seg på de få dagene jeg hadde vært i Japan allerede *stolt*.

Vi var også på Tokyo view i Roppongi, vi var på taket til en skyskraper. Husker ikke helt hvilken etasje det var, men det var vel 53-56etg. Det rett og slett helt nydlig å kunne se utover Tokyo i 360°. Helt nydlig, men jeg tok ingen bilder på grunn av jeg trudde vi ikke hadde lov, for før vi gikk opp på taket måtte gi ta tingene våre i sånne små oppbevarings boxer mens vi var på taket, så jeg trodde jeg måtte legge absoultt alt der, men det fant jeg jo ut når jeg kom opp at det var ikke rett. Da var det for seint å gå ned å hente det, men men.

Det var hele mandagen, det var koslig å endelig å kunne snakke med noen etter å ha tuslet alene i flere dager. Jeg er jo en person som er veldig glad i å snakke!

Cheers

Hver gang du skal møte et nytt menneske, forsøker du å danne deg et bilde av den ukjente: Kun for på ny å konstatere at mennesket er en evig fornyelse.

Aasmund Brynildsen

Her kommer purikurane jeg lovet dere for nesten 4uker siden (>_<’) Huff, jeg er litt treig, men jeg regner med at dere er like glade i meg for det så ^^

Enjoy~

Cheers